Snart «voksen»

Sommeren nærmer seg,det har gått over to år siden diabetesen kom inn i livet ditt.

..og nå er det ikke lenge før du blir 18 år og «voksen»

Du skal flyttes over fra barneavdelingen og over til voksenavdelingen.

Den tryggheten som har opparbeidet seg der igjennom to år blir borte og vi må starte litt på nytt med ny avdeling og nye leger og sykepleiere.

De er sikkert like flinke der,men det er en ny epoke som starter.

Du nærmer deg voksenlivet og skal ta mer og mer ansvar for kontroller på sykehuset selv.

Jeg som mamma må gi mer og mer slipp på deg,og la deg klare det selv.

Ennå får jeg vel stille opp på kontroller sammen med deg en stund fremover,men litt rart å tenke på den dagen jeg ikke skal være med også.

Det er bestandig fint å få påfyll for oss foreldre også på disse kontrollene.

Marius er flink til å følge opp og er nysgjerrig på alt av nye hjelpemidler til Diabetes 1.

De hjelpemidlene han har nå gjør ihvertfall hverdagen mye enklere,og vi regner med det kommer nye ting som vil påvirke hverdagen til de med diabetes 1 fremover.

Slik ting fungerer for Marius nå,så er hverdagen ganske normal.

Når jeg ser tilbake og tenker på at Marius var på en knallhard hockeyskole 3 måneder etter at han fikk diabetes og kun hadde insulinpenn som hjelpemiddel,så er jeg fryktelig imponert av han.Med nyoppdaget diabetes var det ikke enkelt for han,men han stod på og kjempet seg igjennom det.

Motiverte lillebror Mats også,selv om han egentlig hadde nok med seg selv

Alt var nytt for ham og oss,men legen anbefalte han å dra på hockeyskolen.

Det var en bratt lærekurve,men det gjorde også til at Marius så at han kunne fortsette med hockey.

Selv om den første sesongen med diabetes var utfordrende så bet han tennene sammen og stod på,det står stor respekt av det.

Fy søren så sterk gutten min er!

Husker også de første dagene Marius var på skolen etter han hadde vært på sykehuset.

Når han fortvilt ringte meg og sa han var tom for juice og mat,og blodsukkeret var lavt.

Ikke ville han be noen andre om hjelp,så han kom seg ned på butikken ved skolen.

Jeg snakket med han hele tiden på telefonen.

Han kom seg inn på butikken og frem til brusen,jeg ba han drikke med en gang,men han var redd for å bli tatt for tyveri…

Jeg sa at han bare måtte si hvorfor han måtte drikke brusen før han fikk betalt den hvis noen spurte.

Heldigvis drakk han og fikk opp blodsukkeret.

Han forklarte damen i kassen hvorfor han måtte drikke brusen i butikken,og det var ikke noe problem.Hun var heldigvis forståelsesfull.

Men for Marius var det en ekkel opplevelse,både med å gå tom for sukker og måtte ordne opp alene når diabetesen var såpass fersk.

Det er en sykdom med bratt læringskurve ihvertfall.

Man lærer på en hard og brutal måte å kjenne kroppen sin på en nye måte.

Hverdagen er totalt annerledes etter at han fikk de hjelpemidlene han har nå.

Omnipod og dexcom burde vært noe alle med diabetes skulle fått.

Iløpet av sommeren blir det vel oppkjøring også.

Da må helseattest fra fastlege og Diabeteslege framlegges.

Skal ikke være noe problem for Marius,da han har en velregulert diabetes.

Han har ikke opplevd hypoglykemi,så det skal vel gå greit å få de attestene håper jeg.

Kjøringen går veldig bra,har bestandig med seg juice når han kjører og passer godt på blodsukkeret.

Vi har hatt mange fine kjøreturer sammen vi to,og flere blir det i tiden som kommer:-)

Om en måned går turen til hockeyens «hjemland»Canada.

Da skal Toronto,Ottawa og Montreal besøkes.

Ny minner og opplevelser venter på deg der Marius,vi skal nok få en fin ferie.

For meg er du en sterk og modig gutt,fortsett og ha tro på at du kan oppnå det du vil.

Mamma sin stjerne er du uansett