Det å reise på ferie med Diabetes1 krever endel planlegging.
I år var jeg sikker på at vi hadde full kontroll…
Dobbelt opp av alt utstyr Marius har bruk for og fordelt utover i forskjellig håndbaggasje.
Jeg legger bestandig fram alt han til vanlig bruker på den perioden vi skal være borte,
så tar jeg med ihvertfall dobbelt så mye.
Det er typisk at det i ferietiden oppstår uventete situasjoner.
Plutselig krever kroppen mere insulin enn vanlig,kanskje får man problemer med pod`en osv.
Må bestandig tenke værst mulig senario for å være sikker på at man kommer seg igjennom ferien i god behold.
Skulle jo ikke oppstå noen problemer i år ihvertfall,det var jeg ganske sikker på.
Men allerede to dager etter at vi kom til Canada fikk Marius beskjed på Dexcomen sin om at den snart var tom for batteri..
Det hadde vi ikke tenkt på..
Den ligge grå dingsen(sensoren) som sitter på kroppen til Marius og leser av blodsukkeret kontinuerlig byttes hver 6 mnd.
Marius hadde byttet for 4 mnd siden,så jeg tenkte ikke på at denne situasjonen kunne oppstå.
Du kan ikke skifte batteri på den,hele sensoren må byttes.
Så der stod vi da,og skjønte at det kom til å bli en ferie uten et hjelpemiddel Marius er ganske avhengig av.
Jeg ringte til Dexcom i Canada for å høre om de kunne hjelpe oss,men det viste seg at det europeiske systemet ikke fungerer mot det canadiske,så det gikk dessverre ikke.
Så da var det å sette Mormor i drift hjemme.
Hun ordnet opp og fikk hentet ut en ny dexcom til Marius og sendte den ekspress til hotellet vi skulle bo på i Montreal.
En liten uke uten dexcom skulle vi nok klare,problemet var bare at da vi kom til Montreal så kom det ingen pakke.
Den kom aldri frem,det eneste vi fikk vite ut ifra sporingen var at den var ett eller annet sted i Canada.
Den var ihvertfall ikke i Montreal!
Så det ble 15 dager uten Dexcom.
Men det ble mange fine minner fra turen uansett.
Besøk i Hockey Hall of Fame,Niagara Falls og mye mer.
Det gikk jo bra,men skjønner at det er fryktelig slitsomt å ikke ha samme kontroll over blodsukkeret når man må klare seg uten dexcom.
Vet ikke om det er på vei opp eller ned,det går jo utover humøret også.
Veldig slitsomt når blodsukkeret kjører berg og dalbane.
Det er mye som påvirker blodsukkeret under ferietider,man spiser annen mat,er kanskje ikke like aktiv som i hverdagen og da øker insulinbehovet.
Det er vanskelig å vite hvor mye ekstra insulin du trenger,så enten setter man for mye eller for lite.
Galt blir det uansett…
Vi kom oss igjennom ferien,takket være at Marius er såpass voksen at han skjønte at han bare måtte måle ekstra mye,han hadde ikke noe annet valg.
Det ble mye stikking i fingrene denne ferien.
Så visste han at mamma`n hadde prøvd alt hun kunne for å få tak i en dexcom til han.
Du skal ihvertfall vite Marius,at vi prøver å gå veien sammen med deg uansett.
Samme hvor teit og dum du sikkert føler at vi er innimellom som ikke klarer å skjønne hvor slitsom denne sykdommen er.
For det er det nok ingen som ikke har Diabetes 1 som klarer å skjønne…
Så neste gang Marius skal ut på tur til utlandet så skal han ikke reise uten en ekstra Dexcom.
Neste tur,da skal vi ha full kontroll:)
Det er ihverfall lov til å håpe at ikke noe kan gå galt neste gang.
Føler vi har vært igjennom noe på hver eneste tur tre sommere på rad nå.
Snille Mormor hadde ordnet klar en ny dexcom som lå hjemme og ventet på Marius når vi kom hjem.
Borte bra,hjemme best;)
Hockey og diabetes1mamma 