Lenge siden jeg har oppdatert nå,så det er vel på tide å skrive litt igjen:)
Marius er fortsatt flink til å styre alt med Diabetesen selv,men ingen dag er lik så noen fasit på å ha «perfekt» blodsukker kommer det aldri til å bli.
Marius har begynt å ha omnipoden på armen nå,han føler at insulinet taes opp raskere når den er plassert der.
Trodde kanskje den ville være i veien når han har på hockeyutstyret,men heldigvis går det greit.
Eneste han har opplevd med å ha den der er at han et par ganger har fått en stor kul under poden.
Virker som det har blitt en blødning under huden,så når han tar av poden så renner det masse blod.
Området er hovent og rødt i noen dager etterpå,så han prøver å unngå det området på armen en stund for å la det få litt hvile fra poden.
En skikkelig kul med blod på armen..
Nora har også kommet inn i livet til Marius og resten av familien.
Ei flott jente som vi alle har blitt veldig glad i💞
Hun har også diabetes 1,og jeg ser at de to har veldig godt av hverandre.
Begge vet jo akkurat hvordan ting føles og oppleves,og det må være godt å ha noen som virkelig skjønner hva du står oppi.
Nora spiller håndball så de kan begge dra nytte av tips og råd fra hverandre.
Så tror jeg kanskje de skjønner oss foreldre litt bedre også,hvordan det er for oss når de ha lavt eller høyt blodsukker.
For de får begge oppleve hvordan den andre er når den ene får føling eller blir sur og tverr med høyt blodsukker,kanskje litt enklere for de og forstå oss også da?
For det er ikke enkelt bestandig å være mamma eller pappa når blodsukkeret løper løpsk.
Alle vil jo det beste for barna sine,og det er tøft å se hvordan blodsukkeret påvirker hverdagen innimellom.
Når lavt blodsukker gjør at du mister mange timer med nattesøvn,du skal opp på trening kl 8.15 og rett på skolen etterpå.
Ingen kan jo se på deg hva grunnen til at du er sliten er.
Ingen vet at du har hatt ei tøff natt..
At du måtte opp kl 02.00 for å spise mat,og etter det må blodsukkeret sjekkes ofte.
Kanskje du ikke sovnet igjen før kl 05.00
Mange ungdommer er jo trøtte om morgenen,men når det er blodsukkeret som ødelegger natta,så er man ganske hjelpesløs.
Men Marius klager sjeldent.
Jeg slutter faktisk ikke å la meg imponere av han og måten han takler Diabetes 1 på.
Tror nok mange kamerater/lagkompiser og trenere ville blitt overrasket hvis de hadde skjønt hvor mye planlegging det er for å ha kontroll på blodsukkeret og hvor mye blodsukkeret spiller inn for å ha en bra dag.
Mange tror at når Marius har hatt f.eks lavt blodsukker så er kroppen i fin form med en gang han passere 5 i blodsukker.
Få skjønner at en føling henger med i kroppen i mange timer etterpå.
Det samme med høyt blodsukker.
Det er fort gjort å glemme at det er en sykdom som sliter på kroppen.
Marius må selv lære kroppen sin å kjenne og lære seg til å ta det rolig enkelte dager når han føler behov for det.
Når vi nå ofte har to personer med diabetes 1 i huset,så oppstår det jo komiske episoder også.
En har kanskje føling og den andre har høyt blodsukker.
Eller begge kommer løpende ned for de må ha mat,en med 2.1 og en med 2.4 i blodsukker.
Vi kan jo ikke gjøre annet en å ha litt galgenhumor oppi alt sammen.
Så det blir mye fliring og tull også.
Tryggheten er at vi har alt utstyr hvis Nora trenger insulin,pod osv.
Det samme gjelde når Marius er på besøk til henne.
Da vet vi at han er i trygge hender.
Er jo veldig trygt å vite at han er sammen med folk som kan om Diabetes 1,er veldig takknemlig for at Nora og familien hennes har kommet inn i livet vårt.
Vi kan lære av hverandre og så er det godt å vite at vi har en annen mamma og pappa som har barn med diabetes 1 som vi kan snakke med.
For det er faktisk slik at de som ikke har barn med diabetes 1,klarer ikke å sette seg inn i hvordan det er å være diabetes foreldre.