Da er russefeiringen igang.
Noe Marius har gledet seg lenge til,men mamma’n har kanskje ikke gledet seg like mye…
Jeg ønsker jo at Marius skal få delta og oppleve russefeiringa som alle de andre,men noen forhåndsregler må vi ha.
Gutta har bygd opp telt og stått på som bare det for å få en fin plass å være under russetiden.
Skikkelig dugnadsånd har de vist,og resultatet har blitt bra:)
Må innrømme at mitt største mareritt er hvis Marius sovner i teltet og blodsukkeret blir enten høyt eller lavt når han sover og ingen merker det.
Like farlig med begge deler.
Så vi har en avtale om at han skal komme hjem hver natt.
Jeg kjører gladelig og henter han for at han skal komme seg hjem om natten.
Nå har vi kommet igjennom to netter,to netter mindre og bekymre seg for før 17.mai er ferdig:)
Første natten steg blodsukkeret opp til 20.
Marius sov like godt han.
Våknet ikke av alarmen.
Jeg vil jo ikke sette så mye insulin når han har alkohol i blodet,for vet jo at plutselig så stuper blodsukkeret.
Så jeg brukte poden for å hjelpe meg å gi en pekepinn hvor mye insulin jeg skulle sette.
4.55 enheter sa den.
Ikke aktuelt tenkte jeg,og valgte å sette 1.90 enheter.
Bedre å få det sakte nedover enn at jeg kjørte han rett ned i føling.
Så etter ett par timer var blodsukkeret nede i 14.3 men med pil skrått nedover.
Da måtte jeg justere basaldosen ned til 50% i to timer.
Da håpte jeg at det ikke skulle fortsette å gå fort ned.
Da var kl 05.00
Kl 7 viste blodsukkeret 9.3.
Rart å bli lykkelig og føle seiersrusen stige for å ha klart og styre blodsukkeret en natt.
Så jeg har herved utnevnt meg selv som nattlig bukspyttkjertel i russetiden:)
Inatt gikk det også greit.
Ble en topp på 17 i blodsukker imorrest,men korrigerte så den gikk raskt ned på et akseptabelt nivå.
Marius spiste en hel liten pizza kl 2.30 inatt uten og sette insulin siden han var 6.3 i blodsukker da jeg hentet han.
Med alkohol i blodet er det ikke bra å legge seg å sove med 6.3 det er for lavt.
Til vanlig ville blodsukkeret steget til mye over 17 hvis han ikke hadde satt insulin.
Så alkohol er egentlig ganske skummelt for de med diabetes 1.
Man blir først høy,så plutselig raser blodsukkeret rett til bunns.
Men jeg leder 2-0 over diabetesen.
2 netter har jeg klart å holde blodsukkeret under kontroll.
Får bare håpe det fortsetter slik,for jeg er en dårlig taper.
Han har jo poden som gir basaldose igjennom hele døgnet,så litt insulin har han i kroppen hele tiden.
Så vet jeg at Marius er flink til å styre diabetesen,og han skjønner de alvorlige konsekvensene hvis han ikke passer på.
Men mye kan skje under russefeiringen.
Kjenner ihvertfall at jeg er veldig glad for at jeg og Marius har så nært forhold nå i russetiden.
Åpenhet er første pri hvis de med diabetes 1 skal komme seg helskinnet igjennom russefeiringen.
I bagen han har med seg er det ikke bare alkohol.
Juice,cola,sjokolade og insulin.
Det må til for å overleve.
Så lenge jeg får noen meldinger iløpet av kvelden/natta med livstegn så er jeg fornøyd.
Men det aller beste er når han er plassert trygt i sin egen seng,selv om mamma’n må ut å kjøre midt på natten.
At han skal til Stavanger neste helg på Landstreff,det prøver jeg å ikke tenke på akkurat nå…
Vi får håpe Marius og søskenbarnet Daniel passer på hverandre der nede.
Lykke til med russefeiringen Marius og Daniel!
Husk vi er glade i dere og vil ha dere like hele etter russefeiringen også 🙂
Hockey og diabetes1mamma 