Liten oppdatering

Da nærmer det seg raskt jul igjen,den andre med Diabetes 1  i huset.

Forskjellen i år er at Marius har helt andre hjelpemidler enn ifjor.

Omnipoden fungerer veldig bra og Dexcom’en er et utrolig hjelpemiddel.

Det å ha «full» oversikt over blodsukkeret hele tiden gjør hverdagen lettere for Marius.

Ting blir litt mer forutsigbart med tanke på treningene.

Med en glukosemåler får du hele tiden indikasjon på hvilken vei blodsukkeret er på vei,og det gjør planlegging av mat osv før trening litt enklere.

Men det er jo ingen fasit uansett.

Kroppen reagerer jo forskjellig fra dag til dag på mat,drikke og trening.

Marius har funnet ut at det i Usa og Sverige har kommet en App på telefonen som kan brukes som mottaker av målingene på dexcomen.

Så i neste uke skal vi sjekke ut med sykehuset her om det er lenge til den

kommer på det norske markedet.

Da vil det bli en ting mindre å dra rundt med.

Håpet er jo at det meste kan styres fra telefonen snart,noe som jeg er ganske sikker på vil skje.

Omnipoden-den slangeløse pumpen skal som regel vare i 3 dager,men vi ser at med all trening som Marius har,så er det mest ideelt og skifte hver andre dag.

Svette og dusjing gjør vel at den ikke sitter like bra etterhvert.

Kjenner jeg er roligere når Marius reiser på borteturer med laget nå,etter at han fikk ny pumpe og dexcom.

Marius er også veldig nysgjerrig og følger mye med hva det forskes på og

hvilke nye ting som er på vei innen forskning på Diabetes 1.

Jeg er glad for at han viser interesse for det,for det betyr at han bryr seg om egen sykdom.

Det er viktig for alle,men spesielt når man trener så mye som hockeygutta gjør.

Jeg håper at ting blir enklere og enklere for Marius og alle andre med Diabetes 1.

En kort oppdatering dette,men ting fungerer greit for Marius for tiden,

en gutt som ikke klager og fortsatt jobber på i hverdagen og gjør

mamma`n sin stolt.

 

 

Marked for Life

Marius har i flere måneder hatt lyst til å ta en tatovering.

Jeg har vel egentlig aldri vært så begeistret for tatoveringer,men skjønte at den her betydde endel for Marius.

Så vi har gått noen runder for å finne ut hvordan den skulle være og mamma`n har gått noen runder for å være sikker

på at Marius var 100% sikker på at han ønsket dette.

Så på fredagen troppet vi opp på Onkel Henry`s tattoo shop,med litt sommerfugler i magen…

 

                                  

Etter en times tid med tegning av utkast ble Marius fonøyd (mamma`n å)

Flinke Julie skjønte hva Marius ville frem til og endte opp med en tatovering som traff midt i blinken.

De medisinske vingene og slangen ble med,mens dolken er byttet ut med insulin sprøyte.

En tatovering som kan fungere som en liten «livsforsikring»hvis uhellet er ute og Marius trenger hjelp

.   

Stensil pålagt og klar for å tatoveres.

Cola og kanelboller var med itilfelle blodsukkeret skulle prøve seg på noen sprell,noe det også gjorde,

så måtte ha litt påfyll av sukker før tatoveringen startet.

Var nok litt ubehagelig,men en tøff hockeygutt tåler såpass:-)

 

Slik ble den tilslutt,litt rød og hoven rett etterpå men Marius ble veldig fornøyd.

 

Diabetes1mamma

Å være mamma er en fulltidsjobb hvor man går med hjertet utenfor kroppen.

Å være mamma er å bekymre seg for alt fra bleieskift til den første festen ditt kjære barn skal på.

Å være mamma er å gruble og tenke på hvordan den lille bylten vil klare seg i verden,for vi alle vil jo det beste for våre barn.

Når man har et  barn som har vært frisk og rask men som plutselig får en kronisk sykdom blir plutselig de små «tullebekymringene»man hadde før ganske store nå.

«Har du spist mat?»-Før så var ikke svaret så farlig,de spiser jo når de er sultne tenker vi…

Nå er det faktisk veldig viktig at Marius spiser ofte,og det er viktig at jeg vet han har med mat og drikke når han drar steder.

Nå er det daglige spørsmålet før han drar på skole og trening-«har du med nok juice?»

I alderen Marius er i nå,så er det mye de skal igjennom fremover og jeg kjenner mammahjertet gruer seg..

Neste skoleår er han russ…hjelpe meg hvordan skal det gå med mamma`n da.

Det snakkes om guttetur til syden,åh nei,magen min vrenger seg i frykt..

Ville nok grudd meg til alt dette uansett,men når lille poden skal ut i verden med en kronisk sykdom på slep,så vil vel egentlig

mamma`n være med på slep også.

Det hadde vel tatt seg ut:)

Kjenner bare at jeg ikke er helt klar for at eldstemann  å bli «voksen» og skal klare seg på egenhånd.

Det å bli diabetesmamma er på en måte å få et nytt «barn»å passe på,et barn som faktisk aldri hører etter eller gjør som man ønsker.

Et «barn»som ikke tar hensyn til om det er natt eller dag når det finner på sine sprell,som ikke tar hensyn til at den kroppen det har inntatt skal tidlig opp og på skole eller skal på trening hvor det er viktig å ha et bra blodsukker.

Enkelte ganger kan man tro at det er på pur F… at blodsukkeret slå seg vilt.

Når Marius har lagt ned mye i å treffe rett blodsukker før han skal gjøre ting,og uten mål og mening kan blodsukkeret stupe ned eller

stige til værs.

Det er da man har lyst til å rive seg i håret og filleriste den hærsens Diabetesen som kan ødelegge så mye innimellom.

Jeg er mamma`n til Marius,men jeg har også ufrivillig blitt mamma til Diabetes 1.

En ufordragelig unge jeg har lyst til å sparke ut!

Marius er Marius han er ikke Marius med Diabetes 1.

Det er viktig at folk rundt Marius vet om sykdommen og vet hva de skal gjøre hvis han trenger hjelp.

Men det er mest viktig for meg at Marius får være seg selv,og med det må jeg innse at alt han skal igjennom i livet må

han få gå igjennom på lik linje med andre ungdommer.

Det er bare det at konsekvensene kan bli så fatale hvis han ikke tar hensyn til Diabetesen.

Han må lære av sine erfaringer,så får mamma`n bare håpe at hun har gitt han litt sunt bondevett på veien.

Så kanskje slipper jeg å sitte med hjertet i halsen og få søvnløse netter når det nærmer seg russetid,sydenturer osv…

…NOT!

   

 

 

Omnipod

Da er Marius godt i gang med bruk av omnipoden.

Noen timer opplæring på sykehuset og så var det bare å sette igang og bruke den.

   
Mye nytt utstyr som man må sette seg inn i til å begynne med…
 
Slik ser den altså ut,omnipoden,den slangeløse pumpen.

Festet på huden er den slik:

  
Man fyller insulin manuelt selv ved bytte av pod.

Ved en sprøyte trekkes insulin opp av hetteglass og sprøytes inn i et lite hull i pod’en.

Omnipoden skiftes hver 3 dag

Den teipes fast og med fjernkontrollen skyter den inn nålen/slangen under huden selv.

Så slipper mamma å skyte inn flere slanger ihvertfall:-)

  
Slik ser fjernkontrollen ut,men den styrer Marius pumpen.

Basaldosen er forhåndsprogramert,så den går hele tiden,det er kun når Marius skal ha bolusdoser ved måltider eller korreksjoner han bruker fjernkontrollen.

Han må bestandig ha den med seg,men den kan ligge i sekken eller i garderoben,trenger bare å være nær omnipoden når han skal sette bolusdoser.

Så han slipper å gå med den på seg hele tiden.

Siden dexcomen ikke samarbeider med omnipoden ennå,så måtte Marius gå over til en egen liten avleser for glukosemåleren.

  
Så nå vises blodsukkeret på denne lille dingsen.

Innen ett år håper de at glukosemåleren og omnipoden kan integreres i samme fjernkontroll,og kanskje får de dexcomen inn i omnipoden også.

Da kan man ende opp med bare en dings festet til kroppen og en fjernkontroll.

Accu checken må han bestandig ha utenom,det er bare den som gir helt nøyaktig blodsukkermåling.

Så det å stikke i fingeren blir det ikke slutt på med det første iallfall.

Til nå er Marius veldig fornøyd med å slippe slangen fra den forrige pumpen.

Det er heller ikke noe problem å ha omnipoden på seg hele tiden,selv under hockeytreningene går det bra.

Han merker ikke noe særlig til den.

Han må bare huske å slå av pumpen før han starter treningene,det er fort å glemme når slangen ikke er der og skal kobles av.

Fort gjort å glemme å skru den av når man slipper å fysisk koble fra slangen for å stoppe insulintilførselen.

Har blitt litt lav under de første treningene etter bytte av pumpe,siden pumpen har levert insulin under trening.

Heldigvis bare noen tastetrykk på fjernkontrollen for å stoppe levering av insulin,det er bare å komme inn i litt nye rutiner.

Har hatt noen netter med følinger nå,særlig hvis det trenes sent på kvelden.

Da presses blodsukkeret ned,selv om han skrur ned basaldosen med 80% og spiser uten å sette insulin så har blodsukkeret stupt ned mellom kl 02-03.

Så da blir det opp å spise mat og drikke da,selv om han egentlig ikke er særlig sulten midt på natta…

  
God opplæring fikk vi av diabetessykepleier Anna.

Er veldig glad for at Marius har fått omnipoden og tror nok ikke han vil gå tilbake til den gamle pumpen etter å ha prøvd omnipod.

Gjør godt i mammahjertet når hjelpemidler fungerer og gjør ting enklere for gutten min:)

Moskva

Det ble en fantastisk opplevelse å reise til Moskva.

Marius har vært facinert av Russland siden han har var på hockeyskole sammen med russiske gutter for 3 år siden.

Selvlært i litt Russisk er han også,så han fikk prøve seg litt på å snakke russisk også:-)

Var jo litt spent på hvordan det skulle gå igjennom sikkerhetskontrollen med insulinpumpe og glukosemåleren.

Det var faktisk bare på vei fra Værnes at det ga utslag i sikkerhetskontrollen,men det ble ikke noe problem.

Hadde jo med papir fra sykehuset med en bekreftelse på sykdommen og behovet for å ha med medisin.

Det er bestandig greit å ha med på reise,så man kan fremvise hvis det blir noen spørsmål.

Denne gangen hadde jeg pakket med mer enn nok utstyr,fordelt i to kofferter og i håndbaggasjen.

Itilfelle en koffert blir borte,er det kjekt å fordele utstyret,bare ikke all baggasje forsvinner da—:))

Insulinet kan ikke legges i baggasjen da det blir for kaldt der under flyturer,så det må bringes med i håndbaggasjen.

Men helt klart geit å ha med alt for mye utstyr enn å gå tom.

Spent gutt på vei igjennom den russiske passkontrollen.

Moskva kan virkelig anbefales,så mye flott å se og noe helt annet enn det vi blir forstilt igjennom media.

Selv en «gutt»på 17 år ble fasinert av alle de flotte bygningene og hvor rent og fint det var der.

Så ble det noen hockeykamper å se på når lillebror Mats spilte turnering sammen med et select lag fra Nord Amerika.

En artig opplevelse for hele familien.

Litt rart å se Mats stå oppstilt før kamp og den amerikanske nasjonalsangen spilles:)

Det var veldig varmt i Moskva,og det påvirket blodsukkeret til Marius,

Han fikk mye lavt blodsukker,så tydelig at han trenger mindre insulin nå det er varmt.

Under en sightseeing i Kreml gikk det rett ned,og vi hadde ikke mye sukkerholdige ting igjen.

Da var det å finne den eneste lille bua som solgte drikke og is der raskest mulig.

Kjenner pulsen stiger litt når man vet det haster med å få tak i sukker og man ikke ser noe sted man kan skaffe det.

Men det gikk bra denne gangen også.

Is og iste fikk blodsukkeret opp igjen.

Treningskamp mellom Dynamo Moskva og Dynamo Minsk fikk vi også med oss.

Pluss å møte den store keeperlegenden Tretiak.

Signert trøye ble med hjem,og et stort øyeblikk for Marius å få møte en av de store spillerne fra CCCP.

Så etter 5 dager i Moskva ble mange gode minner med hjem og vi er klare for et nytt skoleår og en ny hockeysesong.

Håper å kan ta turen tilbake til Moskva en gang.

Veldig glad for at vi fikk oppleve dette sammen hele gjengen!

Sommeren 2015

Da står sommeren snart på hell,ikke det at vi har hatt så mye sommer her i Trøndelag da..

Marius har jobbet litt sammen med meg i sommer,og det har gått bra.

Med druesukker,juice og mat i nærheten så har det gått greit.

Litt værre er det når blodsukkeret blir høyt,ikke like lett å jobbe og være konsentrert da.

Men greit å prøve seg i arbeidslivet sammen med mamma`n da,så finner vi ut sammen hva som fungerer og

så er Marius litt mer forberedt på hvordan arbeidslivet vil bli.

Montering av hylledekor hos Wurth

Fjerning av bildekor

Montering av kjøkken til Mathallen.

Litt av hvert Marius har fått prøvd seg på i sommer

Vi har vært en uke i Nykjöping i Sverige,en uke med en berg og dalbane av blodsukker svingninger.

For første gang kom ordet okklusjon opp på pumpen til Marius,noe vi ikke ante hva betydde.

Selvfølgelig måtte det dukke opp når vi var på ferie,skrekken var at pumpen var ødelagt.

Han fikk ikke insulin,og blodsukkeret passerte 20.

Da var det bare å google ordet,og jeg fant ut at slangen til pumpen kunne være tett.

Så den måtte byttes med en gang.

Ikke noe bra start på ferien,da det skjedde første dagen.

Reiser aldri noen plass uten insulinpenn itillegg,men hadde ikke tatt med pennen med langtidsvirkende insulin…

Den skal jeg heller aldri reise uten,for den trengs hvis pumpen går istykker.

Når man reiser på tur med Diabetes 1 så er det viktig å pakke med nok utstyr,man tar som regel med det dobbelt av det man til vanlig bruker.

Det hadde vi gjort,men når pumpen slår seg litt vrang,og vi måtte bytte infusjonssett mange flere ganger enn jeg hadde trodd,da blir man litt svett.

Skjønte etter noen dager at vi kom til å gå tom for infusjonssett hvis vi skulle fortsette å bytte infusjonssett nesten hver dag.

Hva som lagde problem denne gangen vet vi ikke helt,mulig er huden der han setter nålen stukket veldig mye,slik at kroppen ikke tar opp insulin like bra.

Selv om vi er nøye med å bytte på hvor vi stikker hver gang.

Vi endte opp på sykehuset i Nykjöping i håp om å få tatt ut mer utstyr.

Der møtte vi en fantastisk diabetessykepleier som tok hånd om Marius med en gang.

Hun ordnet opp og kom med en pose med infusjonssett og slanger,og det var en lettet Marius og mamma som gikk

ut av sykehuset etterpå.

Måling av blodsukker etter å ha fått god hjelp på sykehuset i Nykjöping.

Imorgen går turen til noen dager i Moskva,da skal jeg love at jeg skal ha med mer enn nok utstyr,for

jeg ser ikke for meg at det er like enkelt å få tak i nytt utstyr der.

Kan vel bli litt språkproblemer ser jeg for meg.

Så utstyret blir fordelt i forskjellige kofferter og i håndbaggasjen,itilfelle en koffert f.eks kommer bort.

Insulinet må vi ha i håndbaggasjen,siden det blir for kaldt i lasterommet på flyet.

Det er mye å passe på når man skal reise med Diabetes 1,men med litt planlegging så går det bra.

Eneste måten å lære på er å gjøre noen feil og ta med seg lærdommen videre.

Etterhvert vil nok både Marius og vi vite hva som vi må ha med mye av,og hvilke problemer som kan oppstå.

Idag er det første istrening i sesongen 2015/16-blir spennende å se hva denne sesongen bringer.

Marius har trent godt i sommer,så det blir vel artig å komme seg på is igjen:)

Testing av køller hos Monkey Sport i Sverige,sammen med lillebror Mats

Årskontroll,sommerferie og sommerjobb

Da er årskontrollen gjennomført.

Blodtrykk,langtidsblodsukker og mange blodprøver unnagjort.

Blodprøver for å sjekke at alt er greit med nyrer,sjekkes for cøliaki og eventuelle andre ting som kan dukke opp

som senvirkning av Diabetesen.

Vekt og høyde sjekkes ved hver kontroll også.

Langtidsblodsukkeret var på 7.5

Burde kanskje vært under 7,men i den alderen Marius er i nå,så er legen fornøyd med det tallet.

Det er hormoner i sving,og ønsket om å ikke skille seg ut fra de andre ved å spise mye av det samme som

han gjorde før han ble syk, gjør at det har vært noen topper med høyt blodsukker innimellom.

Men etter forrige kontroll ble basaldosen justert,og det har fått bort toppene med høyt blodsukker som han hadde for noen måneder siden.

For ungdommer er det viktig å kunne leve stort sett som de gjorde før de ble syke tror jeg.

Selvfølgelig tar man noen forhåndsregler og prøver å unngå de værste sukkerfellene,men å bli helt fanatisk tror jeg kan virke mot sin hensikt.

Da tror jeg kanskje man kan fremprovosere at de begynner å gi blaffen i å passe på Diabetesen.

For det er en kjip sykdom,men viktig at vi ikke gjør den kjipere enn nødvendig.

For så lenge de er flinke til å beregne insulindoser og måle blodsukker,så er det viktigere enn å nekte de å spise det de har lyst på.

Vi venter fortsatt på å få høre om når Marius kan få OmniPoden,det blir en annen måte å få insulin på,så det

vil bli en ny innkjøringsperiode på den også regner jeg med.

Nå står sommerferien for døren og jeg har fylt opp lageret med nødvendig utstyr og Solrik lageret er også fylt opp.

Sommeren i år blir nok lettere for Marius enn den ifjor.

Nå som han har pumpen så vet han bestandig hvilken vei blodsukkeret er på vei,det er viktig å vite før man

f.eks legger ut på en svømmetur.

I sommer skal Marius jobbe sammen med meg,og jeg ser at det må planlegges litt annerledes enn jeg er vant til.

Jeg er ikke så flink til å ta pauser og det kan gå lenge mellom jeg spiser,men når Marius er med så må jeg huske

at han bør spise hver 3.time.

Men det skal nok gå bra:-)

Håper vi får noen fine dager på jobb sammen i sommer.

Ansvar for egen sykdom

Det er vel det det handler om når man får en alvorlig kronisk sykdom.

Når sjokket har lagt seg så er det om å gjøre å innarbeide gode rutiner raskest mulig.

Marius har vært veldig flink,og det er sjeldent vi må mase på han om å måle blodsukker.

Det er fast rutine før hvert måltid,noe som går av seg selv nå.

Nå er det jo slik at det er Marius som skal leve med diabetesen,så uansett hva vi foreldre vil hjelpe til med

og bistå med,så er det han som skal ta valgene om hvordan han vil takle denne sykdommen.

Det å ha en ukontrollert diabetes vil gi deg en tung hverdag.

Mange ungdommer velger å gi litt blaffen i å måle blodsukker,det de kanskje ikke skjønner er at de påfører sin egen kropp uopprettelige skader,som kanskje ikke vil vises før de blir eldre.

Tenk å få vite av legen om noen år at du har fått senkomplikasjoner bare for at du iløpet av noen ungdomsår gjorde noen

dumme valg angående Diabetesen.

Det å velge å la kroppen få høyt blodsukker over lengre tid vil jo påvirke hverdagen i nåtiden også.

Slapp og uopplagt,vondt i hodet og sliten…

Hvem vil frivillig gå rundt slik når du kan unngå det ved å måle blodsukker og sette insulin?

Det er der vi som foreldre må lære barna å ta ansvar for sin egen sykdom.

Vi kan hjelpe de med å få gode rutiner ved å legge tilrette i hverdagen for de,slik at det bestandig er enkelt og ukomplisert å måle blodsukker og sette insulin.

Det å komme raskest mulig inn i hverdagen igjen er nok det viktigste,og la blodsukkermåling raskt bli en del av hverdagen.

Selv om man den første tiden teller karbohydrater og nesten blir fanatisk,så går det over etter en stund.

Jeg tror det er viktig at man prøver å leve så normalt som mulig,men tar forhåndsregler der man kan,og selvfølgelig unngår de store sukkermengdene.

Lavkarbokosthold er ikke noe alternativ for Marius.

Han som trener så mye trenger karbohydrater og sukker i kostholdet sitt,for ellers får han ikke energi ut til musklene.

Det vil gjøre at kroppen kommer til å tære på musklene og han vil bli svakere.

For Marius ble alt enklere når han fikk pumpe og glukosemåler.

Det å slippe å stikke med penn gjør at det egentlig ikke er noen som legger merke til når han setter insulin nå.

Man får jo blikk fra andre når man stikker en nål i magen,det er ikke bestandig man er like komfortabel med det.

Selv om jeg hjelper Marius å skifte innskyter og glukosemåler,så er det han som har full kontroll på alt.

Etter at basaldosen ble skrudd litt opp etter forrige kontroll,så har vi fått tatt bort litt av de toppene han hadde før forrige kontroll.

Så det er ikke store justeringer som skal til for å få et lavere blodsukker.

Det ble en runde med mat på Marius i natt også.

Alarmen gikk og blodsukkeret var 3.1,så da ble det to brødskiver,sjokomelk,ritz kjeks og litt brus.

Katten skjønte visst ikke helt hva vi holdt på med,da den litt forvirret kom inn på kjøkkenet og ville ha mat den også.

Så der satt de to og spiste nattmat sammen:)

Imorgen er det 17.mai,den andre med Diabetes 1.

Men med pumpe og glukosemåler blir det nok en fin dag.

Det blir nok både kake og light brus på Marius.

Ønsker dere alle som tar en titt innom bloggen min er riktig fin 17.Mai!

Marius skal få Omnipod-Slangeløs pumpe

Da har vi vært på kontroll,og langtidsblodsukkeret var heldigvis ikke så høyt som vi hadde fryktet.

7.4,men vil selvfølgelig prøve å få det ned under 7 igjen.

De valgte å sette opp basaldosen med 0,05 deler av dagen,for å prøve å ta vekk de toppene han har hatt i det siste.

Ser ut som det har fungert,for Marius har ikke hatt mange målinger over 10 etter det.

Gjennomgang av historikken på pumpen sammen med Diabetessykepleieren.

Kan lese mye ut av den. F.eks når på døgne han har høyt eller lavt blodsukker.

Det gir de en pekepinn på hvor de kan legge inn forandringer.

Men det mest spennende med denne kontrollen var at Marius får prøve OmniPod-den trådløse pumpen.

Marius har tenkt på det en liten stund selv,og var nygjerrig på å få prøve den.

Så nå må det vel igjennom en papirmølle før vi får svar på når han kan få den.

Pumpen er den «lille» grå saken,som sitter på kroppen hele tiden og skal skiftes ca hver 3 dag.

Pumpen skyter inn kanylen selv.

Uten slange så unngår man luft i kanylen eller knekk på slangen.

Fjernkontrollen trenger ikke være i nærheten av pumpen hele tiden,kun når man skal sette bolusdoser til måltider osv.

Så den kan ligge i sekken når han er på skolen,slipper å gå med den i lommen hele tiden.

Slipper også ledningen om natten,som også kan være en utfordring..

Ikke så lett å snu seg som man vil når man har en ledning å ta hensyn til.

http://www.mylife-diabetescare.no/mylife-omnipod-produktoversikt.html

Så da får vi håpe ventetiden ikke blir så lang,og at Marius vil trives med Omnipoden.

Det er ihvertfall viktig å teste det ut,alle hjelpemidler som kan gjøre hverdagen enklere er et kjærkomment tilskudd.

Øvelseskjøring og Diabetes1

Da har vi gitt oss ut på øvelseskjøring,og der må det også tas endel forhåndsregler.

Det er ikke bare å sette seg i bilen å kjøre.

Viktig at blodsukkeret ligger på 7-8,og at det ihvertfall ikke er på vei nedover.

Det må heller ikke være for høyt for da blir man sløv og uoppmerksom også.

Øvelseskjøring er jo et stressmoment,og det er vanskelig å vite om det påvirker blodsukkeret til å gå opp eller ned.

For Marius gikk det ned,så det er viktig å ha med juice og noe å spise når man legger ivei.

Marius er jo vant til å sjekke blodsukker før han legger i vei på scooteren også,så det er jo ikke noe nytt han må begynne med.

Men et annet stressnivå å lære seg å kjøre bil,så da vet vi ikke helt hvordan kroppen hans reagerer.

Stas å gå kjøre bil,litt rart for mamma`n at gutten min begynner å bli så stor…

I det siste har blodsukkeret til Marius ligget litt høyt,greit av vi skal inn på kontroll neste uke.

Regner med at langtidsblodsukkeret er høyere nå enn sist,men det vil vel gå litt i bølgedaler langtidsblodsukkeret.

Det blir vel litt justeringer av dagsdosen regner jeg med,men det er det heldigvis legen på sykehuset som ordner.)

Det nærmer seg heldagsprøver snart også på skolen,og da har de med Diabetes 1 krav på 1 time ekstra tid.

Fordi de er avhengig av å måle blodsukker,sette insulin og spise.

Hvis de får for høyt eller lavt blodsukker kan det ta ca 30 minutter før de får justert seg inn igjen,og da kan det være greit å ha en time ekstra

.