Da er et nytt år igang og det blir spennende å se hva det bringer av nye hjelpemidler til Diabetes 1.
Det er endel nytt som er på vei,og Marius er litt utålmodig med at ting skal bli godkjent i Norge.
Skjønner at han er ivrig på og få en app på tlf hvor man kan lese av blodsukker,da vil det bli en ting mindre å dra med.
Telefonen har de jo bestandig med seg,og med en app som «snakker» med dexcomen så ville det gjøre ting ennå enklere.
Det var vel rundt denne tiden for 2 år siden at Marius begynte å gå ned i vekt og ble veldig tørst.
Mye har skjedd siden den gang,og jeg føler vel at vi kanskje er utpå motorveien igjen i perioder.
Dager hvor ting går greit og man suser avgårde i jevn fart
og uten mye hinder i veien.
Bilde:Daniel og Marius-søskenbarn på samme rekke:-)
Men det er dager livet kjører ut på trange smale sideveier,hvor det kan være vanskelig å komme fram og kanskje havner man i en blindvei også,og må snu og gå litt tilbake for å komme seg framover igjen.
De er disse veiene som gjør oss til de vi er.
De som suser avgårde på «motorveien»problemfritt år etter år mister mye som vi som må ta de dårlige veiene får med oss.
De fleste av oss er ofte ute på disse sideveiene,livet er ikke problemfritt.
Men når man har tilbragt tid på humpete og dårlige veier så setter man mer pris på de dagene man er ute på motorveien igjen.
Jeg vil jo at Marius skal ha en så normal hverdag som mulig,og med de hjelpemidlene han har nå så er ting mye lettere enn når
han bare hadde insulinpenn å bruke.
Men fortsatt er det viktig å ha med insulinpennen overalt,tekniske ting kan stoppe opp,og da er det viktig å ha pennen i nærheten.
Hvis vi er borte og Marius må ha penn og spør»mamma,har du penna i lommen?»Så har det hent at noen har kommet med vanlig kulepenn:)Her har du penn Marius.
Så litt komisk kan det være også.
Diabetes 1 er ikke en sykdom som vises på deg i hverdagen,så det er fort gjort at folk rundt deg glemmer at du har det.
Ingen andre som tenker at den med Diabetes 1 må følge opp sykdommen sin døgnet rundt hver eneste dag,noe som koster mye krefter innimellom.
Jakten på det perfekte blodsukker er slitsomt,ihvertfall når man trener mye og skal prøve å treffe med et blodsukker som er bra før,under og etter trening.
Hverdagene styrer Marius kjempefint selv,men når det er kampdager prøver jeg og legge alt til rette med hvor mange timer før kampen han spiser og hva som er lurt å spise da.
Biff er bra kampdagmat for Marius har vi funnet ut,holder han mett lenge og ingen karbohydrater.
Så spiser han tilbehør etter hvor mye karbohydrater han vet han trenger før kamp.
I år har det funket veldig bra med blodsukkeret på kampene,så Marius har gjort en god jobb med å regulere det.
Jeg er stolt over pågangsmotet til Marius,trener masse og klager svært sjeldent på alt han må passe på hver dag.
Neste uke starter han med kjøretimer,da skal han selv ut på veien med bil.
Blir vel sideveier til å begynne med,men havner vel fort utpå hovedveien han også:-)
Som mamma håper jeg jo at livet vil holde deg mest på motorveien Marius,men jeg vet at turene inn på alle sideveier vil gjøre deg til en enda sterker person.
Skulle gitt alt for at du ikke hadde fått Diabetes 1,men det eneste jeg kan gjøre er å være her og følge deg på de sideveiene som kommer innimellom.
Sammen finner vi en bra vei:-)
Hockey og diabetes1mamma 